Ferietiden er snart over og hverdagen kommer over oss. Barn og unge skal i gang med skole og de voksne skal i gang med sine ting. Arbeid og aktiviteter i ulike former skal igjen fylle dagene. Man må skru den indre klokken fra feriemodus og over til hverdags-modus. Mange av oss, både store og små, skal håndtere nye overganger, møte nye miljøer, bli kjent med nye mennesker, ta stilling til nye krav og takle nye utfordringer i denne tiden etter sommerferien.

Noen kan oppleve ensomhet når alle rundt starter med en hektisk hverdag, og ens eget liv kan oppleves som stille og tomt. Denne tiden kan være god og full av håp og muligheter, men det kan også være slitsomt og krevende. For å kunne hjelpe seg selv og andre er det ofte ikke så mye som skal til, med små ting kan vi alle bidra til en litt bedre hverdag i tiden fremover.

Da kan det være nyttig å ha kunnskap om hva som er felles for oss alle. To ting skiller nemlig mennesker fra andre dyr. Det ene er at vi har et spesielt godt utvikla språk, og det andre er at vi er utpreget sosiale. Andre dyr kommuniserer også, og mange dyr lever med andre. Men språk­et og relasjonene mennesker i mellom utmerker seg ved at det er mer avansert, og fullstendig dominer­ende i livene våre.

Flokken har vært viktig i hele menneskets historie. Da de første menneskene gikk rundt på stepp­ene i Afrika for omkring 150.000 år siden, var de avheng­ige av å være sammen med andre. Sammen kunne de forsvare seg mot løver og hyener, nedlegge store byttedyr, finne vannkilder, unnfange, føde og oppdra barn.

Språket gjorde at de kunne kommunisere om fortid, nåtid, fremtid, ønsker, behov, tanker, drømmer og følelser. Disse egenskapene har endret seg forholdsvis lite de siste 150.000 årene, og vi har de samme grunnleggende behovene for trygghet og for å kunne utforske og mestre livet.

Det at vi er sosiale og det at vi har et avansert språk går hånd i hånd og er forutsetninger for at vi kan dominere verden på en måte ingen art har gjort før oss. Vi forteller historier som binder oss sammen og gjør at vi føler fellesskap. Fellesskapet gjør at vi tar vare på hverandre når vi er syke, vi deler mat for at ingen i flokken skal sulte, og vi deler gleder og sorger. Vår hang til å være en del av flokken, og språket som gjør at vi klarer å samarbeide, er en del av menneskenaturen.

Imidlertid er det ikke bare til det gode. Baksiden av medaljen til vår sosiale tilbøyelighet er at flokk­en blir så viktig at frykten for at man skal havne utenfor kan bli dominerende. Samtidig er ulempen ved at vi har et så godt utvikla språk at historiene vi forteller om våre egne liv kan bli farget av nederlag, svik og ulykker og negative historier om oss selv, og alt vi er, eller ikke er. Denne kombinasjonen av negative fortellinger og frykt for ikke å være en del av flokken kan skape mye lidelse.

Gjennom noen varme sommermåneder har vi blitt bombardert av Facebook-venners bilder av familieturer på hytta, fisking fra båten på Mjøsa eller grilling i solnedgang på stranda. Man har fått høre om naboens tur til Machu Picchu, eller kompisens tur til Bulgaria som ens egen familie ikke hadde råd til. Sommeren er en tid hvor man kan bli påmint alle de fine tingene som ikke er lenger, forventningene som ikke gikk i oppfyllelse eller drømmene som ble knust.

Gjennom alle de gode assosia­sjonene knyttet til sommer og ferie, kan kontrasten til ens egen opplevelse bli stor. Kontrasten kan i en ond sirkel forsterke egne negative følelser, og mange velger da å trekke seg vekk fra andre og inn i seg selv. Imidlertid er det sjelden en god løsning. Vi er flokkdyr og vi trives best med andre. Det å dele vanskelige følel­ser og tanker og bli møtt på en god måte er ofte det eneste som skal til. Vær ikke redd for å henvende deg til flokken og ta imot hjelp når det røyner på. Menneskets naturtilstand er å hjelpe hverandre, og for å kunne gjøre det må vi tørre å ta imot hjelp når vi trenger det.

Det kan føles vanskelig å vite hva man skal gjøre når noen rundt en sliter, men bare det å anerkjenne at noe er vanskelig, vise at du bryr deg og prøve å forstå kan gi en fellesskapsfølelse som kan være helende i seg selv. Ta kontakt med dem du er usikker på hvordan har det: Et varmt «Hei!» til naboen, en bursdagsfestinvitasjon til jenta som står alene i friminuttene, en ekte og god klem til en du vet sliter og et spørsmål til noen som ikke virker å ha en god dag kan føles veldig godt både for avsender og mottaker når spørsmålet formidles med varme, ekthet og empati. Vi er flokkdyr og vi trives best når vi føler at vi er en del av flokken.

Du kan også bidra med å snakke hjemme og i ulike arenaer du er en del av om medmenneskelighet, betydningen av å være en del av et sosial fellesskap, om forskjeller, raushet, toleranse og aksept, om hva vi kan lære av ulikhet. Ta med barn og unge i samtaler. Snakk om livet, og at livet består av både gode ting og kjipe ting. Det er normalt. Livet er ikke bare lykke. Også sorg, tap, redsel og frustrasjoner hører til livet. Snakk om verdier, undre deg sammen med andre om hva som er viktig for meg og deg. Hvordan vil du at andre skal være mot deg og hvordan vil du selv være. Snakk om hva som er viktig i livet og hvordan man kan hjelpe hverandre. Vi trenger hverandres støtte og vi har en utrolig enkel, men virkningsfull «medisin» i hverandre.

Per Fugellis ord kan være gode å ha i bakhodet «Ikke vær et 1-tall. Bry deg om flokken din». La deg inspirere av siste episode av «Skam» og les deg opp på «sommer­fugleffekten»: En liten ting du gjør eller sier kan ha en stor betydning for andre.