Dette mener de fire mastergrad-studentene Nils Håvar Høgset, Jørgen Kaupang-Marthinsen, Marte Henriksen og Vetle Riis Hallås. De studerer faget byplanlegging ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tidligere Landbrukshøyskolen i Ås).

Konflikter?

Nå har de fire gitt seg i kast med en oppgave som tar for seg å se på sammenhengen mellom nasjonale, regionale og lokale utvik­lingsplaner.

– Grunnen til at vi har valgt ut Tangen som et område vi vil se nærmere på, er at storsamfunnet nå investerer milliarder i ny infrastruktur – blant annet gjennom å flytte og bygge ny togstasjon på Tangen. Vi ønsker å se nærmere på hvilke muligheter det byr på for Tangen. Og om det er konflikt­er mellom de nasjonale og regionale planene for dette prosjektet, knyttet opp mot lokale forventinger, ønsker og planer, forklarer Høgset og Kaupang-Marthinsen.

I tillegg til Tangen skal de også se nærmere på samme problemstillinger knyttet til byutvikling i Moelv og på Lillehammer.

– På den måten får vi tre ulike tettsteder å sammenlikne. En by, et mellomstort tettsted og et lite tettsted, forklarer de fire.

Potensiale

De har stor tro på at flyttingen av Tangen stasjon kan være en god anledning for Stange kommune og innbyggerne på Tangen til å gi bygda et løft.

– Vi mener Tangen har et stort potensiale til utvikling og befolkningsvekst, når den nye jern­banestasjonen kommer. Med 22 minutter til Gardermoen og 40 minutter til Oslo, skaper dette alene et interessant grunnlag for vekst. Tangen blir første og siste stoppested for regionen mot Oslo. Men vi mener også at det er viktig at Tangen definerer seg som endel av Mjøsregionen, og ikke har alt for stor fokus mot Oslo. Det er stort potensiale for bygda i det å orientere seg begge veg­er, mener studentene.

Flytte sentrum?

– Hvilke grep mener dere bør gjøres, for å kunne utnytte dette potensialet?

– Når stasjonen flyttes på Tang­en, gir det en god anledning til å tenke helt nytt rundt tettstedsutviklingen. Det byr på nye muligheter til å se for seg et sentrum som skal favne folks behov for møteplasser og funksjonalitet. Hva med for eksempel å flytte hele sentrum til området rundt den nye stasjonen, slik at alt blir samlet på ett sted? Det kan skape et veldig spennende sentrum, som fungerer godt for alle som skal bruke det, sier studentene.

De understreker samtidig at de som studenter står mye friere til å tenke nytt rundt slike prosess­er, enn for eksempel ansatte byplanleggere som er mer bundet av flere rammer.

– Men det handler om å tenke modig og nytt, får å kunne hente ut potensialet, mener de unge snart-byplanleggerne. For om det legges tilrette for et levende og velfungerende sentrum på Tangen, vil det igjen skape gode vilkår for tilflytt­ing og vekst.

Mange aktører

Samtidig erkjenner de at det ikke finnes noen «quick-fix» på problemstillinger som dette. Mange aktører skal spille på lag, både innenfor det offentlige, nærings­livet, kultur, lag, foreninger og ikke minst lokalbefolkningen selv, om man skal få til et så stort løft som dette.

– På mange måter er det vanskeligere å få et tettsted for 1.000 innbyggere til å fungere godt, enn en by for 600.000. I en stor by vil det alltid være mange tilbud. På et lite sted må det sentrumet som er der fungere godt på mange ulike områder, nettopp fordi det skal betjene flere funk­sjoner for et lite antall innbygg­ere. Da er det desto viktigere at tettstedet fungerer effektivt, til beste for de som bor der, mener de fire.

Vil lage skisser

De fire ungdommene kommer selv fra Horten, Ski, Lillehammer og Brumunddal. Denne uka jobber de ute i «felten», for å gjøre seg så godt som mulig kjent med Tangen, Moelv og Lillehammer. De snakker med planavdelingene i de tre kommunen, innbyggere og er invitert med på «innflyttertreff» for Hedmarken. De ønsker å komme på innsiden for å forstå og bli kjent med hvilke ønsker og behov folk har i forhold til tettstedene de bor, og hvilke tanker de gjør seg om det at storsamfunnet kommer inn med store infrastruktur-endringer i lokalmiljøet.

Neste uke starter arbeidet med å omforme materialet til viten­skapelige analyser.

– Det blir selvsagt en forholdsvis teoretisk tilnærming til stoffet vi jobber med. Men vi kommer nok også til å lage noen skisser for hvordan vi kan se for oss en spennende tettstedsutvikling på Tangen, avslutter Nils Håvar Høgset, Jørgen Kaupang-Marthinsen, Marte Henriksen og Vetle Riis Hallås